Fascinasjonen for T3 begynte i barneårene, da familien vår hadde en rekke Transportere i kombiutgave. Fatter drev tv-service, og brukte bilene både i jobb og privat. Den første vi hadde var en '84/'85 modell med 1.6D, og denne kjørte hele familien på seks ned til Marokko og opp igjen i en sommerferie, jeg tror det var sommeren 1986. Etter denne kom det flere syncroutgaver med 1.6TD, alle sammen todelt blå med lys oppe og mørk nede. At jeg ble skada under oppveksten kan man jo si, men heldigvis på en god måte.
Brodern sin første bil ble en '88 syncro doka, hvit med 1.6TD, sperrer foran og bak, og småherja karosseri. Da tiden var moden for at jeg skulle ha noe å kjøre i, ble det en '85 doka med 1.9DG som var tidligere militærbil. Helt knall som førstebil da den heldigvis gikk såpass dårlig at jeg ikke klarte å gjøre noen skade
Jeg fant noen gamle bilder, forferdelig uklare, men man ser jo den herlige olivengrønne fargen:
Militærtjeneste meldte sin ankomst da jeg var ferdig på videregående, og bilen ble noe motvillig solgt sommeren 2000, da jeg ikke hadde råd til å ha den stående. Neste eier hold til på Holmen/Huseby i Oslo, og bilen ble stadig observert med kapellet på igjen, og lyktene byttet til firkanta utgave. Så forsvant den igjen, uten at jeg har sett den noe sted.
---------------------------------------------
Spol fram nesten 10år, til senhøsten 2009. Etter endte studier ved Høgskolen i Oslo, surret jeg stort sett rundt i lånte biler, og tenkte hardt og lenge på hva jeg skulle ha som bruksbil. Sommeren og høsten hadde gått med til å jobbe på gamlejobben som mekaniker igjen, hvor jeg fikk et par (amerikanske) biler på stell med tanke på eu og tekniske feil, men ikke følte for å registrere dem. Jeg ville ha en doka igjen, og jakten ble endelig satt i gang. En sms med regnr xl32851 avslørte at min gamle doka var skrotet i 2008, så tanken på å lete opp bilen ble brått lagt bort. Noen interessante forsvant før jeg fikk summa meg, men det dukket opp én på finn.no som var interessant. Den var litt for høyt prisa, så det ble aldri til at jeg ringte, men selv om annonsen gikk ut på dato var den lagret blandt "funn" på finn. Etter litt tid og annet surr, fikk jeg endelig somlet meg til å ringe selger, og fikk avtalt å ta en titt på bilen som fortsatt sto der. Det gikk jo som det måtte når man handler med hjertet og ikke hodet; jeg er igjen eier av en doka!
Denne gang noen år nyere og med firkanta lykter, men ellers er det akkurat samme oppskrift som sist. Denne ble solgt fra forsvaret på en auksjon i Lillehammer høsten 2009, og under sivilforsvarsoransjen skjuler det seg olivengrønn! Jeg er hjemme igjen...
Under kjøreturen hjem kom jeg smertelig fort på alt jeg ikke likte med min gamle doka, som primært er styreutveksling, enormt ratt, rørepinne til girspak, hylende turtall på motorveien (100km/t rundt her), og lav motoreffekt. At bilen er høy og har kjipe hjul, i tillegg til heslig farge, gjør at dette blir et rullende prosjekt som kanskje er greiest med tanke på motivasjon til å endre ting. Med på kjøpet av bilen fikk jeg en 5 trinns AAP girkasse fra en T3 med DJ, og så vidt jeg kan se på sluttutveksling i høyeste gir for ABD og APP, vil den nye girkassa gi ca 9% lavere turtall ved samme fart som før. Jeg kjører stort sett med tom bil, så jeg håper DG'n orker å dytte bilen likevel. Annet jeg fikk med var servoratt, dører med grå dørtrekk og oppbevringslommer, og stoler med armlener.
Forrige eier hadde en Coach russebil stående som skulle til skroting, så for 500kr fikk jeg pelle fritt det jeg ville ha som var igjen i skallet. Min AAP-kasse og giroverføring kommer fra denne, men jeg røska uansett med meg servotannstang, radiator med vifte, Coach-fjærer, støtdempere som ikke ser så gamle ut, viskeroverføring med motor, noen slanger, komplett hjuloppheng med drivaksel fra en side bak, og en baklykt og annet småtteri. Kan vel ikke være så ille deal det? En god start i eget delelager til T3 i alle fall, når det gjelder amcardeler er jeg skrotnisse fra før
Regner med at flere av oss her "lider" av samme sjukdom.Planer for bilen i tilfeldig rekkefølge og tidsperspektiv:
-Senking, hjulstilling, og visning på trafikkstasjonen. (Bilen er regget som utrykningskjøretøy og må vises uansett)
-Konvertere til 5 trinn, med quick-shift
-Konvertere til servostyring (mulig utsatt til motorbytte kan gjennomføres)
-Motorbytte til Auda 5E, sprek eller slapp vil tiden vise. Stort sett alt er bedre enn DG.
-Bytte til grå dørpaneler og få inn et enkelt anlegg
-Rep av skader, mulig noen små inngrep som er vanskelig å se, hellakkering
-Diverse rep av småting, hjullager/forgasser, generell service før bilen tas i daglig bruk igjen
-Kosmetisk; større sommerhjul, hvite blinkers, grillspoiler, Coachfangere og -leppe.
Bilder av "gliset":
Det er ikke mange igjen av de. Men rust er noe svineri når det først har fått tak. Har akkurat solgt min, ellers hadde jeg stått i kø for å overta restene... den har forresten ikke sperre foran, men derimot på senterdiff og bak. Hele drivverket er i praksis hentet fra Audi Urquattro. Bakhjulsopphenget er forskjellig og fins også på Golf 2 syncro. Om du har mulighet så ta i allefall vare på alt som er spesielt for syncro, og hvis bakruta har "syncro-varmetråder" (og de virker) er den hard valuta i rette kretser.
