Det andre Scooby-doo prosjektet går i snegle fart. Planen var å bli ferdig nå til januar og ha denne bilen som erstattning til Westfalia´en, men dessverre leveransen av deler til ombygging har vært veldig treg og det er ingen sjanse til å bli ferdig med dette prosjektet til januar. Når begge bilene er inne på verkstedet så må jo man ha en bil som kan kjøres og for en T3 elsker er jo valget veldig enkel. Det må være en T3.
I løpe av høsten har jeg vært på utkikk etter delebil til Westfali´en men fant ikke noe interessant. Men sent i november kom jeg over en annonse på finn om en interessant eksemplar som var til salgs på Askøy. Avtalte visning for å se på bilen.
Første inntrykket var ikke noe særlig imponerende. Bilen sto på tre hjul og kunne ikke flyttes eller prøvekjøres. Bakre bærearm var knekt. Motoren kunne ikke startes og eieren viste ikke hva som var galt. Bilen hadde fått et strøk med blå-lilla-grønn maling påført med rull og pensel. Ikke noe særlig pent syn men så tenkte jeg - heh.. her er det mange gode deler for en ok pris. Så ble det kjøpet.
Bilen er en ´90 modell Coach utgave med 2.1wbx. Det står 98.000km på telleren.
Et av kravene fra selgeren var at bilen må fås vekk så snart som mulig. Da måtte jeg handle raskt og dagen senere ble det organisert redningsaksjon.
Bare å få den opp på tralla var en ren tortur. Bilen satt skikkelig fast med det ene hjulet. Heldighvis var det en sterk T4 syncro maskin.
For at redningsaksjon skal ikke være alt for enkelt så var stormen "Beritt" med for å dytte bilen både framover og til sidene..
Veien til garasjen var litt lengre enn en T4 hadde klart så ble det organisert en Volvo trailer av den store sorten.
Etter at bilen kom i garasjen fikk vi litt bedre oversikt på standen. Selv om bilen var utrolig stygg i lakken og sto på tre hjul var den i ganske ok stand. Litt bensin, nytt bateri og motoren startet umiddelbart. Virket veldig fint. Alt annet av det tekniske så ut til å være i god stand. En nærmere titt på karosseri viste at det var veldig lite rust på bilen. Noe småtteri på kanalene, hull i trinn og noe litt på bakluke rundt vinduet. Nesten ingenting i skjøtene. Hadde det ikke vært den idiotiske blå fargen så hadde vært bilen i veldig fin stand. Innvendig er bilen hel og kan bli fin etter litt vask.
Hmm.. å bruke denne bilen som delebil blir jo ren kriminelitet.. så denne skal skal fikses, skaines og skal bli en racer igjen..
Planen er å få bilen lakkert opp i originalfargen, skifte begge bærearm, alle bremserør og fikse noe små ting innvendig. Bilen skal på Eu i januar.
Motoren ser ut til å være i veldig god stand og i følge eieren er den skiftef for ikke så lenge siden. Det blir spennende (dyrt) å kjøre bensin igjen..
Jotun treolje in action...
Og drittarbeid å få vekk den "fine" blå-lilla fargen...
Det eneste rusthullet sveiset
I går ble det handlet inn noe rustgreier fra selve mike-sander.de Disse skal bruker for å impregnere fra innsiden.
Jeg gleder meg til og se bildene når bilen kommer fra lakkboksen 
